-
Vi bringer livsgleden videre…
… stod det som hilsen på kransebåndet ved kisten til pappa. Det var siste hilsen fra Christine og meg. Christine og jeg valgte å holde talen sammen i kirken. Aldri har jeg følt så sterkt på søsterbåndene. Jeg følte både en ro og en veldig stolthet ved å stå skulder mot skulder sammen med søsteren min. Her er våre siste ord til pappa: Kjære pappa “Takk for at du ga meg vinger og lærte meg å fly”. Både Camilla og jeg har arvet staheten og viljestyrken din – det er jeg veldig takknemlig for. Vi har lært at livet har mye å by på og det er opp til oss…
-
Oppdatering 22.uka
154 dager med sykdom i kroppen. Jeg har det fortsatt bra. Sårene har lukket seg. Tumoren er fortsatt veldig stor. Jeg fungerer allikevel bedre. Smertene er mindre, selv om det er smertefullt når de nye sårene borer vei gjennom huden. Ingen som har kommet gjennom siste hudlaget enda. Det sniker seg inn utålmodige tanker rett som det er. Jeg føler meg litt i limbo. Ikke veldig dårlig, men heller ikke i knallform. Er fortsatt avhengig av hvile og det kommer uten forvarsel. Det er som å nå en grense hvor alle krefter er akutt borte og jeg må hvile meg. Er fortsatt var for stress og jobber mentalt for å…
-
19.uka
135 dager med sykdom i kroppen. Jeg har hatt det bra siden forrige oppdatering. Den siste måneden har jeg vært mindre utmattet og til tider full av energi. Det har vært godt med tanke på pappas dødsfall og alt rundt det. Har fått ett nytt sår, ansiktet har fortsatt mye utslett og jeg føler meg innimellom som en pubertal tenåring. Leddsmertene har glimret med sitt fravær – HURRA!! Jeg føler meg sterkere. Jeg må også innrømme at jeg begynner å like det “nye” livet mitt. Det er på en måte et roligere liv, jeg føler det blir fylt med flere perspektiver og jeg har tid til mer variasjon. Jeg stopper…
